Tekst: Kristin Valla
Foto: Beata Heuman, Stefan Giftthaler, Anna Bewley Mayrhofer, Ditte Isager og Koi fargestudio.
Helt siden oldtiden har mennesker skapt unike rom ved å male kunst rett på veggen. Nå har veggmaleriet også inntatt alt fra restauranter og butikker til det moderne hjemmet.
I 1968 kom kunstnerekteparet Maro Gorky og Matthew Spender til den lille landsbyen San Sano i Toscana. Den gamle gården kostet så godt som ingenting, til gjengjeld hadde den forfalt i en årrekke og var knapt beboelig for mennesker lenger. Dyr hadde tatt seg inn i første etasje og rådet grunnen der. Det fantes ikke strøm i huset, og klær ble vasket i en fontene ved foten av åsen. Men for ekteparet, som ikke eide stort, bestemte seg: Her skulle de lage sitt første hjem. Siden den gang har Gorky og Spender restaurert huset, rom for rom, og resultatet er blitt et hjem som ikke ligner noen andre. Her er nemlig nesten hver eneste veggflate malt av Maro Gorky selv.
– Det er ikke egentlig dekorasjonsmaling, da, sa Matthew Spencer da avisen Financial Times besøkte hjemmet deres i fjor, med et blikk på kona. «De er en forlengelse av kunsten din, bortsett fra at … det jo er dekorativt.»
Veggene blomstrer
Maro Gorky føyer seg inn i en lang liste med kunstnere som har malt rett på veggen. Michelangelo, Diego Rivera, Tove Jansson og Jean-Michel Basquait er blant dem som har stått på stilas for å utføre sine verk i monumentale proporsjoner, arbeider som fortsatt kan beundres den dag i dag. Faktisk var nettopp veggmalerier de første kunstverkene menneskene ga seg i kast med– dyremotivene i Chauvet-grotten i det sørlige Frankrike som er omkring 30 000 år gamle. I Norge finnes det kalkmalerier på veggene i hver tredje middelalderkirke, i en tid da dekorasjonsmaling var svært utbredt. Også i det private hjemmet har veggmaleriet vært et tegn på både kreativitet og velstand, fra de gamle, utgravde hjemmene i Pompeii til norske storgårder og herskapshus. Men etter hvert som folk begynte å male og tapetsere selv, ble veggmaleriet mindre vanlig. Først i senere tid har det igjen inntatt både serveringssteder og hjemmene våre – fra soverom og spisestuer til trappeoppganger og toaletter.
– Jeg har alltid elsket vegger, sier illustratør Ingrid Rognstad da vi møter henne på kafé Hammerhøi en solfylt dag i Bjørvika i Oslo.
– Som tenåring vokste jeg opp like utenfor byen og tegnet og malte på alt fra skissebøker og treplater til vegger hvor det var lovlig i Hausmania og GSF i gamlebyen. Jeg elsker å tegne stort!
Det er ikke tilfeldig at vi treffes akkurat her. Veggene like bak oss er dekket av et maleri som Ingrid har utført på oppdrag fra eieren av Hammerhai, Misgina Ghebremeskel. Ingrid er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Det kongelige danske kunstakademi, men da hun begynte å jobbe som profesjonell illustratør ble det fort mye tegning i små formater. En dag så hun et Instagram-innlegg fra fargeekspert Dagny Thurmann-Moe som var på utkikk etter noen som kunne male rett på veggen på kjøkkenet hennes. Ingrid tok kontakt, og sammen utviklet de to motivet som i dag fyller både tak og vegger i rommet. Resultatet ble et gjennombrudd for Ingrid Rognstad som veggkunstner.
– Nå maler jeg masse hjemme hos folk. Det er mye abstrakte veggmalerier, men også landskap, naturmotiver eller mennesker. For ikke så lenge siden fylte jeg veggene hos et par i Stockholm med trær som strakte seg fra gulv til tak. Oppdraget fikk jeg gjennom interiørarkitektene deres, Studio nanok, som hadde sett arbeidene mine på Instagram.
De aller fleste oppdragene får hun gjennom sosiale medier, forteller hun. Ofte vil folk ha hjelp til et område i interiøret som mangler noe, såkalt «dead space», som for eksempel et trappeløp eller et hjørne i en stue.
– Ofte sier folk til meg: Jeg har en vegg som jeg ikke får til. Så sender jeg noen skisser og vi blir enige om hvilken retning vi skal gå i. Mye blir også til underveis, og de fleste er veldig åpne. Det overrasker meg egentlig at jeg ikke oftere blir spurt om å male på lerret, siden det er et mye tryggere valg og en sikrere investering, du kan tross alt ta det med deg. Men det er også noe fint med at veggmaleriet følger interiøret og blir en helt integrert del av det. Jeg tror folk liker det. Det sier jo også noe om dem som bor der, at de har litt guts.
Maling for føden
På 1940-tallet i New York var en annen illustratør, østerrikske Ludwig Bemelman, på jakt etter husly til seg og familien. Med The New Yorker og Vogue blant oppdragsgiverne, og en suksessfull barnebokserie om den lille franske jenta Madeleine, gikk karrieren nokså bra, men å bo på Manhattan var dyrt allerede den gangen. Bemelman kjente eieren av The Carlyle Hotel og tilbød seg å male veggene i baren mot gratis hotellinnlosjering i halvannet år. Et halvt århundre senere kom den svenske interiørdesigneren Beata Heuman hit for å drikke martini og ble bergtatt av Bemelmans malerier.
– Jeg forelsket meg i motivene straks og tenkte at dette vil jeg gjenskape, har hun sagt til SVT, og som sagt, så gjort: I hjemmet hennes i London er veggene på barnerommet en kopi av Bemelmans motiv, også de malt rett på veggen av en kunstner.
– Det jeg liker så godt, er at motivene er ganske barnslige, samtidig som dyrene gjør voksne ting, som å røyke sigar og drikke drinker. Jeg tenkte veldig mye på hvordan jeg kunne inkludere noe på barnerommet som stimulerte fantasien deres, vise dem muligheter og forhåpentlig få dem til å tenke, sier Heuman til SVT.
Også Gwyneth Paltrow gikk for håndmalte muralmotiver da hun skulle innrede sitt nye hjem i Los Angeles. Riktignok malt på tapet på forhånd, og siden hengt i spisestuen og på toalettet, men motiver som bare eksisterer i ett eksemplar. Og det finnes fortsatt serveringssteder som gjør som The Carlyle gjorde i sin tid: Da restauranten Le CouCou åpnet på Manhattan i 2016, var det med et enormt landskapsmaleri i baren som strakte seg fra gulvet og over hele himlingen. Bilder av veggmaleriet spredde seg så raskt i sosiale medier at det snart ble et like stort trekkplaster som maten.
Den eviggrønne hagen
I dag er det ikke bare monumentale rom som blir utsmykket med veggmalerier, men også de rommene som tradisjonelt har vært mer bortgjemt: Kjøkken, trappeløp, barnerom, ja til og med toaletter. Sistnevnte ble et vendepunkt for britiske Anna Bewley, som sammen med mannen Philip Mayrhofer lager YouTube-programmet How to renovate a Chateau without Killing your Partner.
– Jeg hadde ikke malt siden jeg gikk på universitetet, så jeg tror jeg lette etter en unnskyldning til å være kreativ og til å tvinge meg selv til å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før, sier hun.
For to år siden gikk ekteparet i gang med å renovere et lite gjestetoalett i herregården deres i Normandie. Mens de andre veggene i huset var blitt malt på vanlig vis – altså med husmaling – ville Anna gjøre noe litt annet i dette lille avtredet: Hun dekorerte veggene for hånd. Det vakte reaksjoner helt uten sidestykke.
– Jeg ble helt målløs av responsen som Instagram-innlegget genererte. Det var vår soleklart mest vellykkede post så langt.
Ideen til veggmaleriet fikk hun da hun og familien besøkte den flere tusen år gamle Villa di Livia i Roma, som opprinnelig hadde tre underjordiske rom dekket med fantastiske hagefresker. Freskene er siden blitt flyttet til Palazzo Massimo-museet av bevaringshensyn, og det var disse som inspirerte Anna Bewley til å plukke opp penselen for første gang på mange år. I tillegg til veggmaleriet har Anna, som er utdannet designer fra Central Saint Martins i London, også trykket egen tapet for hånd til mange av værelsene. Hun driver nå et online-kurs hvor parets mange følgere kan lære å gjøre dette selv. Det har vært en ubetinget suksess.
– Jeg tror vi har kommet til et punkt hvor veldig mye er tilgjengelig for oss, fra et hvilket som helst sted i verden. Det gjør at vi leter etter andre måter å gjøre hjemmene våre unike og personlige på, sier Anna Bewley, som også er opptatt av å bevare de teknikkene som man trenger for å kunne male på vegg eller trykke egen tapet.
– De siste årene har innredningsbransjen fått en mer bærekraftig tilnærming, som oppfordrer forbrukeren til å velge håndlagde kvalitetsløsninger, slik som veggmalerier eller håndtrykt og håndmalt tapet. Det gjør at vi også får et mer meningsfylt og personlig forhold til hjemmene våre, samtidig som vi er med på å bevare kunnskapen om hvordan dette faktisk gjøres.
Fakta om Veggmalerier
Veggmalerier er en fellesbetegnelse for kunstverk som er malt på eller som fyller en hel vegg. Det finnes flere måter å utføre dem på, men alle hører inn under betegnelsen.
Muralmalerier: Malerier utført på murte vegger, uavhengig av maleteknikk.
Kalkmalerier: Forbindes i Norden gjerne med muralmalerier i middelalderkirkene. Disse kjennetegnes av at motivet er utført på et kalket underlag eller er malt med kalk som bindemiddel.
Frescomaleri er den fineste av disse teknikkene, hvor pigmenter males i vått puss. Michelangelos takmotiv i Det sixtinske kapell er trolig verdens mest berømte freske.
Limfargedekor: Vegg/takmalerier malt med limfarge, som gir et matt uttrykk. I Norge finnes dette blant annet i mange eldre trekirker og i flere av stavkirkene, men også i enkelte private hjem og storgårder. Marouflage eller veggmalerier på lerret: Mange kunstnere har foretrukket å male motivene ferdig i atelieret sitt, for så å henge dem på veggen. Det gjelder for eksempel Edvard Munchs Aula-malerier, Claude Monets vannliljer i Musée de l’Orangerie i Paris og Carl Larssons veggmalerier i Nasjonalmuseets trappehall i Stockholm. I noen tilfeller ønsker også kunstnerne å henge lerretet på veggen først, for så å male det med tradisjonelle malerteknikker.
Mosaikk: I romersk og bysantinsk tid ble veggutsmykninger gjerne utført på denne måten, dvs. ved å sette motiver sammen med mange små stein, glassbiter eller fliser i ulike farger, både abstrakte og figurative motiver. Også i dag kan man få laget motiver med mosaikksteiner og fliser, f.eks. på et bad eller et kjøkken.
Kilde: Malerikonservator Susanne Kaun, Norsk institutt for kulturminneforskning, Store norske leksikon.
